Grammatikk, Kap. 02, Øv. 14: Det-setninger
De fleste norske setninger må ha et subjekt. Vi bruker ofte det som subjekt, og vi kan dele disse det-setningene inn i tre grupper: setninger uten et logisk subjekt, setninger med presentering og setninger med utbrytning.
Setninger uten et logisk subjekt
Vi bruker det som formelt subjekt i setninger som ikke har et logisk subjekt. Dette formelle subjektet har egentlig ikke noe betydning, men bare fyller subjektsplassen. Se på eksemplene i tabellen nedenfor.
Setninger uten et logisk subjekt | Eksempler |
---|---|
Setninger om vær | Det er kaldt i dag. Det regner mye om våren.Det snødde i går. |
Setninger om noe man kjenner eller føler | Det gjør veldig vondt. Det klør på beina.Det føles godt. |
Setninger om tid | Det er lørdag i dag.Det blir snart 1. september.Det er endelig sommer. |
Setninger med upersonlige konstruksjoner | Det banker på døra.Det gjelder å jobbe hardt.Det ble gjort mye arbeid. |
Setninger med presentering
Vi bruker også det som formelt subjekt når vi introduserer ny informasjon i ubestemt form. Setningen har et logisk eller egentlig subjekt, men det flyttes bakover i setningen og står på objektsplassen. Denne setningstypen kaller vi presentering, og den kan bare brukes med verb som ikke har objekt, for eksempel, være, komme, gå, sitte, stå, ligge, bo og noen andre.
Presentering av substantiv i ubestemt form | Eksempler |
---|---|
Setninger med presentering av et substantiv i ubestemt form | Det er 30 studenter i klassen min. Det kommer mange venner til festen. Det går mange folk forbi. Det sitter en katt i sofaen. Det står et piano foran vinduet. Det ligger ei bok på bordet. Det bor mange barnefamilier på hjemstedet mitt. |
Dessuten bruker vi det som formelt subjekt når setningen begynner med tunge ledd. Noen eksempler på disse leddene er å-setninger og at-setninger.
Presentering av å- og at-setninger | Eksempler |
---|---|
Setninger med presentering av å-setninger | Det er morsomt å gå på fest i helgene.Det er utfordrende å begynne i ny jobb.Det var spennende å drive med fallskjermhopping. |
Setninger med presentering av at-setninger | Det er fantastisk at du skal studere i utlandet.Det er trist at han har mistet jobben.Det var godt at du kom deg trygt hjem. |
Ordstilling i det-setninger
Det-setninger følger de samme reglene for ordstilling som andre fortellende helsetninger på norsk. Hvis setningen begynner med subjektet, står verbalet på andre plass med resten av setningen til slutt. Hvis setningen begynner med adverbialet, forblir verbalet på andre plass, og subjektet kommer på tredje plass. Se på eksemplene i tabellen nedenfor.
Subjekt + Verbal… | Adverbial + Verbal + Subjekt… |
---|---|
Det er kaldt i dag. | I dag er det kaldt. |
Det gjør veldig vondt om natta. | Om natta gjør det veldig vondt. |
Det er lørdag i dag. | I dag er det lørdag. |
Det står et piano foran vinduet. | Foran vinduet står det et piano. |
Det er morsomt å gå på fest i helgene. | I dag er det kaldt. |