Grammatikk, Kap. 14, Øv. 04: Prefikser (1)
I 14.01 og 14.02 fokuserte vi på hvordan vi danner nye ord ved å lage sammensetninger. Nå skal vi se på hvordan vi kan lage nye ord ved hjelp av prefikser eller suffikser. Prefikser og suffikser er ikke selvstendige ord, men heller stavelser som må opptre sammen med et grunnord. Et prefiks er en forstavelse som legges foran et grunnord, og et suffiks er en endelse som legges etter et grunnord. Denne prosessen fører til nye ord som vi kaller avledninger.
Prefikser
- et prefiks (u-) + et grunnord (gift) = en avledning (ugift)
- et prefiks (mis-) + et grunnord (bruke) = en avledning (misbruke)
Suffikser
- et grunnord (god) + et suffiks (-het) = en avledning (godhet)
- et grunnord (venn) + et suffiks (-lig) = en avledning (vennlig)
Når vi legger prefikser til grunnord, lager vi verb, substantiv og adjektiv. Noen ganger er det nyttig å lære hva de forskjellige prefiksene betyr fordi det hjelper oss med å forstå de nye ordene. Se for eksempel på det første prefikset mis-, som betyr “feil, gal, ikke”. Når man først vet det, er det lett å forstå ordene misforståelse, misfornøyd og mislike.
Prefikser med norrønt opphav
| Prefiks | Substantiv | Verb | Adjektiv |
|---|---|---|---|
| MIS-feil, gal, ikke;(fra norrønt) | (et) misbruken misforståelse(et) mismot ei/en mistanke(en) misunnelse | å misbrukeå misforståå mislikeå mistenkeå mistrives | misfargetmisfornøydmislykketmistenkeligmisunnelig |
| SAM-sammen(fra norrønt) | et samarbeiden samboeren samtale(et) samvær | å samarbeideå samkjøreå samordneå samspille | samhørigsamnordisksamstemmigsamtidig |
| U-motsatt, ikke, nedsettende(fra norrønt) | en ubalanse(ei/en) ubestemthet(ei/en) ubevissthetet udyr(ei/en) uenighet(ei/en) ufattelighet(en) ufredei/en ugjerning(et) ugresset uhellei/en ulykkeen ustabiliteten uvaneen uvennen uroet uværet uår | ubestemtubrukeligueniguforberedtuforsiktiguforståeliguheldigulykkeligumuligusikkeruskyldiguroligutakknemligutenkeligutroligutvilsomuvanlig | |
| VAN-ikke, motsatt, dårlig(fra norrønt) | (et) vanry(en) vantro(en) vanære | vantrivesvanstellevanstyre | vanmektigvanskaptvanvittig |
Men noen av prefiksene nedenfor har kommet inn i norsk via tyske lånord, og har derfor ikke en klar betydning på norsk. Da blir vi nødt til å slå opp i ordbok eller bruke konteksten for å forstå disse ordene. Legg også merke til at mange av de tyske lånordene har trykk på annen stavelse i stedet for første stavelse, noe som er uvanlig i norsk og andre nordiske språk.
Prefikser med nedertysk opphav
| Prefiks | Substantiv | Adjektiv | Verb |
|---|---|---|---|
| AN-på, ved, til(fra lavtysk) | ei/en anbefalinget anbudei/en andaktei/en anmeldelseen ansettelseet anslag | anbefaleangåankommeantaanmeldeansette | |
| BE-i tyske lånord(fra lavtysk) | en bebyggelseei/en befolkningen bekreftelse(ei/en) bekymringen beskrivelseen bestemmelseei/en betydning | bebyggetbefolketbekreftendebekymretbestemtubestemtbetydningsfull | bebyggebefolkebekreftebekymrebeskrivebestemmebety |
| ER-i tyske lånord(fra tysk) | ei/en erindringen erkjennelseei/en erklæring(ei/en) ernæringei/en erstatning | erindreerkjenneerklæreernæreerstatte | |
| FOR-i tyske lånord(fra lavtysk) | ei/en forandring(en) forbauselseei/en forbedring(en) forberedelseei/en forenklingei/en forklaringen fornektelseen fornemmelseei/en fortelling | forakteligforanderligforbausetforberedtfordelaktigforeneligforståeligfortaptfortellende | forandreforbauseforbedreforberede segforenkleforklarefornekteforståfortelle |
| UNN-fra, bort, uten(fra lavtysk) | ei/en unnsetningei/en unnskyldninget unntak | unngåeligunnværliguunnværlig | unngåunnskyldeunnvike |
