Grammatikk, Kap. 02, Øv. 13: Direkte og indirekte tale

Godt i gang Norsk grammatikk Grammatikk, Kap. 02: Ordstilling i fortellende helsetninger Grammatikk, Kap. 02, Øv. 13: Direkte og indirekte tale – Preteritum

Grammatikk, Kap. 02, Øv. 13: Direkte og indirekte tale – Preteritum

I forrige oppgave lærte vi at vi bruker direkte tale når vi skal gjengi ordrett noe som en annen person har sagt eller skrevet. Alle eksemplene var i presens i forrige oppgave, men her ser du eksempler i preteritum.

Tegnsetting	Eksempler med sitatet sist	Eksempler med sitatet først
Direkte tale som markeres med anførselstegn	Eli sa: «Jeg skal dra hjem.» Mia sa: «Han lærer norsk!» Tom spurte: «Bor hun her?» Geir spurte: «Når reiser han?»	«Jeg skal dra hjem», sa Eli. «Han lærer norsk!» sa Mia. «Bor hun her?» spurte Tom. «Når reiser han?» spurte Geir.
Direkte tale som markeres med tankestrek		– Jeg skal dra hjem, sa Eli. – Han lærer norsk! sa Mia. – Bor hun her? spurte Tom. – Når reiser han? spurte Geir.

I forrige oppgave lærte vi at vi bruker indirekte tale når vi skal referere noe som en annen person har sagt eller skrevet. Når vi skal referere en fortellende helsetning, bruker vi subjunksjonen at. Når vi skal referere et spørsmål, bruker vi spørreordene eller subjunksjonen om.

I tillegg må vi forandre på pronomenene og noen ganger ordstillingen og plasseringen av setningsadverbialer. I forrige oppgave var alle eksemplene i presens, men her ser du eksempler i preteritum. Derfor må vi også forandre på verbets tempus når vi skriver om setningene til indirekte tale.

Indirekte tale: Fortellende helsetninger – Preteritum

Direkte tale	Indirekte tale
Pål sa: «Jeg skal lære tysk.» Erik sa: «Du må skynde deg.»	Pål sa at han skulle lære tysk. Erik sa at jeg måtte skynde meg. 1. Bruk at som subjunksjon. 2. Endre pronomenene. 3. Endre verbets tempus.
Pål sa: «Jeg skal ikke lære tysk.» Erik sa: «Du må ikke skynde deg.»	Pål sa at han ikke skulle lære tysk. Erik sa at jeg ikke måtte skynde meg. 1. Bruk at som subjunksjon. 2. Endre pronomenene. 3. Sett setningsadverbet foran verbet. 4. Endre verbets tempus.

Indirekte tale: Ja/nei-spørsmal – Preteritum

Direkte tale	Indirekte tale
Mai spurte: «Har du en penn?» Ella spurte: «Er det min tur?»	Mai spurte om jeg hadde en penn. Ella spurte om det var hennes tur. 1. Bruk om som subjunksjon. 2. Endre pronomenene og possessivene. 3. Endre ordstillingen. 4. Endre verbets tempus.
Mai spurte: «Har du ikke en penn?» Ella spurte: «Er det ikke min tur?»	Mai spurte om jeg ikke hadde en penn. Ella spurte om det ikke var hennes tur. 1. Bruk om som subjunksjon. 2. Endre pronomenene og possessivene. 3. Endre ordstillingen. 4. Sett setningsadverbet foran verbet. 5. Endre verbets tempus.

Indirekte tale: Spørsmål med spørreord – Preteritum

Direkte tale	Indirekte tale
Per spurte: «Hvorfor reiser du?» Stian spurte: «Hva liker dere best?»	Per spurte hvorfor jeg reiste. Stian spurte hva vi likte best. 1. Bruk spørreordet som subjunksjon 2. Endre pronomenene og possessivene. 3. Endre ordstillingen. 4. Endre verbets tempus.
Per spurte: «Hvorfor reiser du ikke?» Stian spurte: «Hva liker dere ikke?»	Per spurte hvorfor jeg ikke reiste. Stian spurte hva vi ikke likte. 1. Bruk spørreordet som subjunksjon. 2. Endre subjektet og andre pronomen. 3. Endre ordstillingen. 4. Sett setningsadverbet foran verbet. 5. Endre verbets tempus.